Frank Sinatras kloke ord

Jeg liker veldig godt å lytte til Frank Sinatra. Han crooner så lett og elegant. Nå i julen har han sunget mange flotte julesvisker for meg, og en av dem er ”Let it snow, let it snow”.

Tross mangel på en jul vakkert innpakket i snø, fant jeg litt visdom i den sangen som jeg skal ta med meg inn i 2018.

Frankieboy synger om at det stormer ute og at det er så deilig foran peisen. Og siden han ikke skal noe sted så blir han der, foran den deilige varmen og bare nyter livet, folkene rundt seg og øyeblikket.

Sånn skal jeg ha mer av i 2018. Finne ro på fredelige steder, tross alle som trekker og drar i meg. Ta øyeblikkene. Bli flinkere til å kutte ut alt jeg bare ”må” hele tiden. La snøen falle. Jeg må ingenting faktisk. Jeg må det jeg vil.

Hvis jeg tar med tanken på Frank Sinatras juletoner inn i det nye året tror jeg på mindre jag og mer kos.

Og mens jeg tenker på hvordan jeg skal sikre meg mindre jag og mer ro, vandrer tankene videre. På relasjoner og folk jeg liker å være med.

Hvem gir energi og hvem tar energi? Hvordan kan jeg ta godt vare på de rundt meg?

Brene Brown er en dame som alltid gir energi, men også mye å tenke på. Hun utfordrer og fyller på med kunnskap om det aller viktigste i livet – hvem er jeg og hva gjør at jeg er som jeg er. Hun forklarer det jeg føler men ikke klarer å sette ord på.

Brown er forsker og professor ved University of Houston og har skrevet flere bøker om mot, selvinnsikt og sårbarhet.

Jeg anbefaler alt hun skriver, og hvis det ikke passer kan du sjekke innom youtube, der ligger mange av hennes foredrag – korte og lange.

Sammen med Frankies enkle påminnelse skal 2018 bli enda et år der jeg jakter på ny innsikt og forståelse av meg selv og de rundt meg. Da tror jeg jeg kan blir en bedre person – for meg selv og andre.

Tusen takk for det gamle – og gode ønsker for 2018!