Ingveig Tveranger | Frykt og redsel på Nord-Jæren
330
post-template-default,single,single-post,postid-330,single-format-standard,ajax_updown_fade,page_not_loaded,wpb-js-composer js-comp-ver-5.0.1,vc_responsive

Frykt og redsel på Nord-Jæren

Frykt og redsel på Nord-Jæren

Posted by Ingveig Tveranger in Ingveig Tveranger

Hva kommer til å skje i fremtiden? Ingen vet. Men det er ganske mye vi kan gjøre for å påvirke at fremtiden bli bra. Særlig før vi blir ute av stand til å påvirke det selv.

Jeg er ikke gammel, bare voksen. Likevel planlegger jeg for alderdommen. Min tanke er at jeg må legge til rette for en god alderdom, mens jeg kan. Når jeg sier dette til venner og kjente ler de av meg. Sender milde overbærende smil.

Det er helt ok. Jeg planlegger likevel. Tenker på hvordan jeg ønsker å leve når jeg blir eldre. Og for meg er kommunesammenslåing avgjørende for å sikre et godt liv – en gang der fremme.

Én stor kommune vil ha ressursene til å gi meg den hjelpen jeg vil trenge. Sammen får vi til mer. Det er min grunn til å ønske en større kommune. Pluss jordvern, fordi jeg gjerne vil ha mat fra Nord-Jæren å spise i fremtiden. (når jeg blir gammel ☺)

En kollega fortalte om en alvorlig syk slektning med ALS som bor i en kommune uten tilbud om tilpasset helsehjelp. Det finnes i nabokommunen, men er ikke tilgjengelig for andre enn de som bor der. Dermed må hun tilbringe sine siste leveår på et aldershjem med demente. Veldig leit. Én stor kommune hadde sikret korrekt og god hjelp.

Slike eksempler gjør det enkelt for meg å si ja til kommunesammenslåing. Men folk er redde. Redde for det som er annerledes.

Redsel er en tilstand mange lever i, også uten skyggen av den store «farlige» endringen som kommunesammenslåing utgjør. Mange liker det best som det alltid har vært. Den kjente tryggheten.

Fryktbaserte avgjørelser er ofte veldig dårlige. Frykt og redsel kan være gode instinkter, men hvis man ikke tør å tenke fritt på hva det kan bety å bli med i en større kommune, begrenser man mulighetene for fremtiden.

Hvis man velger å holde fast i det som var, gir det større grunn til bekymring.

Litt artig er den tydelige redselen også, for å være redd for Siddiser er jo litt spesielt. Jeg opplever heller ikke Sandnesfolk som veldig truende. Solabuen derimot, der har du skumle typer!

I vårt daglige liv er det vel de færreste som går med hjertet i halsen i frykt for å støte på en innbygger fra en nabokommune? Jeg har vært heldig å få bo i store millionbyer. Mangt ble løst der, på gode måter som er annerledes fra oss.

Flere smarte hoder finner bedre løsninger. Og verden forandrer seg. Så hvis du er såre fornøyd med tingens tilstand, kan jeg love at det ikke fortsetter.

Fremtiden blir noe annet – og jeg velger å se på det som utrolig spennende! Det er et positivt, konstruktivt og løsningsorientert fremtidssyn som vil vinne! Og da tror jeg at folk her må jobbe sammen for å levere, uten å klamre seg fast i kunstige grenser rundt oss. De er gått ut på dato.

Del artikkel: Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
26 mai 2016