Ja, det er faktisk mulig. Tro det eller ei. For Lea Linster fra Luxembourg har klart bragden å gå til topps i det prestisjefylte mesterskapet i Lyon. Hun er dog den eneste kvinnen som har vunnet (1989), eller fått medalje i mesterskapet for den del.
Og det begynner å bli noen år siden. Flere tenker som jeg. Det er underlig at halvparten av befolkningen ikke markerer seg i verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse. Hvorfor er det sånn?
Dette året markerer Bocuse d’Or 30 år, og jeg merker tydelig en utålmodighet rundt kjønnsspørsmålet i Lyon. Under premieseremonien var kvinnene på podiet for å inspirere og motivere landene til å gjøre jobben sin med å rekruttere kvinnene inn i konkurransen. De landene som ikke tok det budskapet bør åpne øynene.
Hjemmeleksen fra Lyon er ikke til å misforstå, alle landene må levere mye bedre ved å få de dyktige kokke-kvinnene frem til finalen. For det er ikke mangel på kvalifiserte kandidater. De kvinnelige norske landslagskokkene er vant til å konkurrere. Julie Ekse Jenssen var commis for Ørjan Johannessen (gull 2015) i kvalifiseringen Bocuse d’Or Europa i Brussel i 2012.
Spørsmålet er om de ønsker å gå inn i toppidrettsboblen de neste to årene, med alle de forsakelsene det krever. Og ikke minst trening på et presisjonsnivå som er vanskelig å forestille seg.
Når kommer en kvinne til å delta fra Norge? Et spørsmål jeg fikk flere ganger fra folk jeg møtte under Sirhamessen i Lyon dette året. Det har fått meg til å gruble litt.
Helt ærlig tror jeg det vil ta 4 til 6 år før Norge vil ha en kvinnelig kokk å sende til Lyon. Dessverre. Det er fordi det er flere mannlige kokker som har sagt at de har ambisjonene, og mål om å ta medalje der. Nå står de klare til å ta plassen til Christopher William Davidsen.
Flere av dem er tett på vår vinner og suger til seg av informasjon og kunnskap om hva det innebærer å delta. De har konkurrert i andre kokkekonkurranser i mange år, og har tilegnet seg en erfaring fra det å levere sterkt under press.
De beste kvinnelige kokkene har ikke vært så tydelige. Men noe er på gang. Den nye unge generasjonen kvinnelige kokker er også utålmodige. De har ambisjoner. De ser ubalansen og er klare til å ta gryten i egne hender.
Det pågår en stille mobilisering på Facebook blant landets ledende kvinnelige kokker, og jeg håper at min spådom vil bli gjort til skamme. For det er ikke mangel på dyktige damer eller rekruttering blant jentene. Hvis man åpner øynene er de overalt.
Jeg jobber med Det Norske Måltid, kåringen av de beste råvarene i landet. Der er det helt naturlig å ha en god kjønnsbalanse i dommerpanelene. Det er ikke vanskelig å få tak i dyktige kvinnelige kokker som vil bidra med sin kompetanse, og de blir synlige for alle som følger med.
Bocuse d’Or Norge har også tatt utfordringen for å få inn et representativt antall kokker med i kvalifiseringen til Årets Kokk, som er det norske uttaket til mesterskapet. Det jobbes med å sørge for at utvalget av de beste kommer fra 100 prosent av befolkningen. Påmeldingsfristen er om tre dager.
Nå ligger verden åpen for Christopher William Davidsen. Snart er han hjemme og skal finne en egnet plass til sin sølvstatue av Paul Bocuse. Så går vi snart på an igjen, med å arrangere kvalifisering.
Årets Kokk i september har en klar ambisjon. Få frem de aller beste kokkene vi har her i landet. Det er ikke bare menn som kan lage mat på toppnivå. Jeg er spent på om vi ser noen av våre dyktige kvinnelige kokker under konkurransen i Mathallen i Oslo.
