– Jeg tipser ofte mine kontakter i pressen om saker og flinke folk innen mitt fagfelt. En kollega var på tråden. Vi begynte å diskutere fag.
Han ønsker selvsagt side opp og side ned med sine ting. Men han tenker bredere. Han deler fra sin hverdag!
– Jeg forsøker å være delende og generøs, og bidrar gjerne med ideer til gode saker. Det var en kollega som delte litt av sin PR-filosofi med meg. Selv tenker jeg likt. I vår lille andedam er det mange radiominutter og avissider som skal fylles. Ikke alle de gode ideene kommer innenfra redaksjonene selv.
Som PR-person har jeg mine kunder som ønsker oppmerksomhet. Det betyr at vi jobber aktivt mot de reaksjonene der vi ønsker å komme på.
Blikket retter vi først mot oss selv. Hva har vi i denne organisasjonen som folk flest vil være interessert i? Er det interessant for mediene? Hva skal til for at det kan bli en sak i avisen eller på nett? Har det potensiale for å bli delt i sosiale medier? Hva må vi gjøre for å legge til rette?
Journalistene vet at jeg har mitt oppdrag og de har sitt. Men jeg gjør ofte litt ekstra. Service og generøsitet er viktig i mitt arbeid. Det jeg driver med er salg. Da må det følge god service med.
Og jeg vil dele. Det betyr at jeg er en som gjerne kontakter journalister med tips, ideer og forslag, der jeg ikke har noen andre hensikter enn at jeg tror det er en god sak eller en nyttig idé. Ingen baktanker.
Dette har igjen ført til at journalister av og til kontakter meg. Det hender at jeg blir oppringt eller får en mail der noen spør om tips, navn, ideer og forslag til saker. Selvsagt svarer jeg og gjør mitt beste for de som spør. Service er selvsagt. Jeg er ærlig med mine hensikter.
Man høster som man sår. Noen mener det er naivt, jeg mener at det er det eneste som holder over tid.
Som journalist var jeg ikke redd for å ”bli utsatt” for PR-folk. De hadde noe som jeg var interessert i. Selv om jeg har opplevd press både fra PR-folk, PR-kåte politikere og andre, tenkte jeg at både jeg selv og redaksjonsmøtene våre klarte å gjøre de vurderingene som bestemte om vi ville lage sak eller ikke.
Nå er jeg på den andre siden. Da gjelder det å finne frem til relevante saker. Saker som er ekte og interessante.
Min kollega tenker litt likt som meg. Han er en ressurs for flere journalister, fordi han deler historier og ideer som mediene vil ha. Uten andre baktanker at han er en ressurs til ideer og gode saker. Som de har tillit til og vil ringe igjen.
Journalistene vet hva som er hans hjertesak. Han er en hjertelig og generøs person som gjerne gir litt ekstra.
