Når voldtektsmenn går fri er det noe veldig galt et sted. Punktum. Jeg godtar det nemlig ikke.
Diskusjonene om hvordan media dekker saken, journalister og advokaters kommentarer, prinsipper for juss, juryordninger, straffeprosess og slike spørsmål er viktig. At det blir demonstrasjoner er kjempebra!
Samtidig går diskusjonen landet rundt. Det er interessant å merke seg at noen forsvarer dommen. Det å være saklig og prinsipiell er fint. Helt til det er noen du er glad i som rammes av en rungende urettferdighet.
Jeg vil helst ikke måtte forklare til min datter og andre jenter hvordan en ung kvinne kan bli dopet og gjengvoldtatt uten konsekvenser.
Til alle som syns dommen fra Hallingdal er et greit resultat fra det norske rettsvesenet: Hvordan forklarer du det for din datter?
Så, la oss snakke litt om hvordan det er mulig i vårt samfunn. Hvorfor skjer det? Hvordan tillater vi at våre døtre og medsøstre skal leve med dette?
At menn som voldtar fritt får være blant oss? Det er det som skal diskuteres og som er viktig.
Rettssikkerhet er viktig og sentralt for et velfungerende samfunn. Men når rettssikkerheten blir viktigere for voldtektsmenn enn offeret? Hvor er vi da?
Selv om alle ”regler” for korrekt rettsbehandling er fulgt, betyr det ikke at dommen er ok. For det er den ikke. Den er feil, og hvis vi ikke gjør noe sender vi en beskjed ut til norske jenter som er forferdelig.
Jeg ønsker meg en skikkelig diskusjon om hvordan vi kan sikre at en slik dom, hvor tre voldtektsmenn går fri, ikke gjentar seg. Heldigvis er den godt igang.
Det skylder vi oss selv og alle jenter her i landet. (og deres familier og venner) Forventningen er helt tydelig: Rettssystemet og våre lovgivere må se nærmere på denne saken. Slike dommer trenger vi ikke flere av.