De siste ukene har jeg snakket med mange folk rundt meg som forteller at de skal feire jul med storfamilien. Gleder du deg, spør jeg da. Og de ærligste svarene er interessante.
Svært mange har en person de skal feire jul med som gjør seg bemerket på et vis som ikke alltid oppfattes positivt. En del folk legger opp smidige løp der alle skal gjøres til lags, bare ikke dem selv.
For det er ikke alle som gleder seg. Men hvis jeg spør mer dukker det opp litt humor hos de som gleder seg mest til julen er over. Det ligger en del vittig juleglitter drysset over det meste hvis du slipper smilet til – i alle fall inni deg…
Jeg hørte om noen som skulle feire med svigers og storfamilien. I et annet land. De skulle være over 30 personer. Kulturer møtes. Maten er annerledes. Det er folk overalt. Man lengter hjem. Det kan bli heftig.
En annen godt voksen har skilte foreldre. En er nyforelsket og den andre er bitter. De kan ikke feire julen sammen og kvelden er delt i to. Tusen takk skal du ha.
Det er mange og varierte familiekonstellasjoner å forholde seg til. Stjernefamilien er jo det hotteste nå for tiden, men dessverre betyr ikke det at alle familiemedlemmene er julestjerner.
Det kan like gjerne bety at en del av de som skal feire jul sammen kanskje ikke ville valgt det hvis de fikk bestemme.
Og kjernefamilien med lange rekker av ubrutte forhold kommer heller ikke unna. Det er nok like mange som plumper ut i julen der også.
Så hva betyr det egentlig å plumpe ut i julen? Her er to eksempler:
Du har de som er direkte uhøflige og som plumper uti med spørsmål og kommentarer som forårsaker pinlig stillhet der kun knaskelyden av nøtter og pepperkaker kan høres.
De andre er de sosialt hemmede som ikke knekker kosekoden. Likevel forsøker de sitt ytterste for å si noe hyggelig til folk de egentlig ikke kjenner og aldri møter ellers. Pinlig stillhet også her.
En bekjent gruer seg til en frekk og ufølsom eldre slektning. Teller timer til hun vinker farvel på flyplassen.
Julen kan være en het gløgg-gryte det er fort gjort å plumpe uti for noen og enhver. Vi fylles av minner fra tidligere tider, ønsker og drømmer for livet som slo til. Ikke alt ble helt akkurat sånn vi hadde sett for oss. Det er fort gjort å fanges av melankolien.
Husk da på at det er stort sett likt hos de andre. De har sine egne julefølelser å tenke på. Kanskje ikke rart de plumper uti. Tipper mange gjerne skulle hatt muligheten å ta ordene sine tilbake når de drysser utover julebordet og responsen blir helt feil.
Her er det noe å lære og huske på før julefreden muligens senker seg og tar deg inn i familiens indre sirkel.
Gi folk en sjans. Disse klumsete tantene og onklene som ikke klarer å passe munnen sin, må tillegges en STOR dose godvilje. Jeg leste nylig en slags overlevelsesguide for familiejuler.
Hovedbudskapet var å være vennlig, rolig og imøtekommende. Selvfølgelig kan det holde hardt mange ganger. Mitt tips er å legge til en stor dose indre humor.
