Vi gjør oss klar for nye tider...

….eller gjør vi egentlig det? Mange snakker om hvordan ting blir når koronakrisen er over. Men hva blir egentlig disse endringene? Ja, sånn bortsett fra at vi ikke ser ut på håret og har fått utvidet intimsonen?

Her hjemme har kidsa innsett verdien av å gå på skole og at de er heldige som får gå dit og fysisk møte klassekamerater. Deilig at de gleder seg til å komme til klasserommet!

Dette fører til at de setter pris på kjekke og nære ting. Koronatakknemligheten har hatt gode kår de siste ukene. Vi oppdager alt vi har å takke for.

Hver eneste dag ser vi at vi er heldige og har det godt, mens vi står i endring og usikkerhet. Den skal vi ta med oss videre.

På mange måter er vi endret for godt. Vi er sjokkdigitaliserte. Vi konsumerer kultur på nett. Vi møtes der. Vi handler og bestiller mer på nett, oppdager apper og løsninger. Vi handler norsk og er mer bevisste forbrukere. Det er supert!

Vi deler mer og vi hjelper mer. Vennligheten er tilbake, vi er mildere og mer imøtekommende med hverandre.

Vi er mer villige til å jobbe på nettet og hjemmefra. Ledere ser at det funker. Teknologien funker, og vi er klare for mer. 

Helsevesenet er skikkelig på gang. Leger logger seg på videokonsultasjoner og vi sparer mye tid. Det kommer MYE mer fra den kanten. Digital helse er helt i startgropen.

Jeg er spent på den teknologiske utviklingen og det som har modnet seg frem. Vi står ikke tilbake her i landet. Mye av teknologien vi har kan være fremtidens industri – som skal ut til andre og nye markeder. 

Forhåpentligvis vil små bedrifter komme seg på fote igjen og oppdage at de har flere muligheter for kundeservice. Kanskje bedrifter har funnet nye nisjer og muligheter som kan utvikles videre. 

Ganske mange har klart prestasjonen å ta den reisen – å tenke nytt midt i det aller verste som skjer. Det å se hva som er mulig når alt annet stopper opp er så imponerende og jeg gleder meg til å høre mange slike historier fremover. Vi trenger den inspirasjonen!

Kanskje vil vi bli bedre til å tenke gjennom og planlegge for flere scenarier, slik at vi er forberedt på både plan A, B og C neste gang det smeller til. Både på jobb og hjemme.

Jeg håper både offentlige støttesystemer og banker blir medspillere til bedrifter som skal opp og stå etter dette og ser at de kan bidra sammen. Det kan føre til nye muligheter for alle parter. 

Hver og en av oss kommer til å fortsette å vaske hendene og å jobbe hjemmefra når vi er snufsete og nyser. Vi tar mer ansvar for å unngå smittespredning enn vi har gjort. Den som nå hoster og harker rundt kommer til å få sanksjoner fra kolleger og andre.

Håpet er også at mange selskaper, organisasjoner og nasjoner er enda bedre forberedt på at uventede ting kan skje. Vi som jobber med beredskap blir ikke arbeidsledige.

Vi kan ikke gå videre fra koronakrisen som om ingenting har hendt. Vi må bli bedre til å planlegge for ukjente situasjoner, vi må bli bedre på scenarietenkning og til å se muligheter og løsninger.

Som land kommer vi i Norge både sentralt og lokalt til å være mer obs på at det kan komme en krise og mange av oss vil bli bedre til å se både konsekvenser og løsninger. 

Hva er alternativet når en retning ikke funker? Her ligger det et stort og spennende potensiale hvis vi åpner for disse diskusjonene og tør å være kreative. 

Kanskje hver og en av oss også er blitt mer åpne for å prøve noe nytt? Der ligger det også muligheter for næringslivet, dersom de fanger opp viljen vår til å gjøre ting på nye måter.

Samtidig tror jeg mange lengter veldig etter normalitet.

Den dagen ting åpner opp igjen kommer folk til å hoppe på første fly til Syden og reise på langhelg til London.

Vi skal gå på fotballkamper og på café. Vi skal møte hverandre og nyte livet og kose oss ute blant folk. Hjulene skal i gang igjen – og vi kan alle bidra med smått og stort.