Koronakomplikasjoner

Økende magemål, masete kids og massevis av tomflasker. Og hva er meningen med livet?

Ja, det er krevende tider. Med små barn, store barn, ektefelle – det er stress med hjemmekontor. Mas, rot og støy krever at vi er diplomater utover egen evne.

Selvdisiplinen er på knallharde prøver. Og timingen? Ganske håpløs. For koronakomplikasjonene er over oss gjennom hele påsken. Hver eneste dag måtte vi stå i mot både godt i egget og godt i glasset. Eller ikke.

Mens vi bare vil ha fred og ro. Ja. Det er slitsomt å stå i mot og å stå i med. Familiemedlemmer som må, vil og bør ut på tur. Som syns ting er så kjipe nå at det bare er digg og drikke som duger. 

Og ikke nok med det. Hvis vi tenker på sommerkroppen….er ikke 2020 en sommer som er langt nok unna. Bare to måneder (sorry/heldigvis). Måtte det hølje ned….neida joda.

Det er ikke bare mat som gjør oss koronalubne….I det siste har jeg hørt flere hjertesukk fra folk rundt meg. Det gjelder vin.

Drikke har blitt en greie i disse tider. Vi drikker MER. Og det skjer nesten uansett dag. Det er mindre forskjell på hverdag og helg. Det skyldes hjemmekontor og at vi må dempe uro. Få en smak av jordsmonn og kontinent vi ikke lenger har tilgang til.

En jeg kjenner lurer på om han drikker FOR mye vin i disse koronatider. En annen mener at det eneste lyspunktet er vinglasset. En tredje syns ikke at et glass er nok.

Med alle de sosiale møtene på kveldsskjerm der vin konsumeres er det ikke rart at forbruket går litt opp, og kanskje særlig fordi vi ikke går ut heller. Alt skjer i heimen. Eller rett utenfor huset.

Det vil si, jeg hørte om noen venninner som ble sittende på hagetrappen og dele en flaske. Før de hadde løst alle problemene og snakket ferdig var det tomt i flere buteljer.

I en diskusjon jeg havnet inn i ble det vurdert om vin på dunk var å fortrekke fremfor flaske. Ja, det er et passende godt nivå på samtalene nå om dagen. Greit for meg så lenge den oransje mannen ikke er tema. Han er jo utrolig nok alkoholfri, btw.

Problemene med dunk er at man mister kontrollen på antall glass konsumert….(sies det) Men for de aller fleste er det jo uproblematisk. Man skal ikke kjøre på jobb neste morgen. Bare tøfle seg inn på kjøkkenet og lage frokost. 

Mens kaffen koker kan man logge seg på jobb og se at verden fortsatt består. Eller gjøre opp status på beholdningen, og dermed avgjøre om det er nødvendig å forlate «hiet» for å skaffe mer fludium.

Alt dette tenker jeg er et symptom på at vi trenger virkelighetsflukter – og ting som letter på trykket. Bekymringer og uro. Løsner litt opp. Men som en sa; jeg må jo finne et annet lyspunkt enn vin i disse tider, vet bare ikke helt hvor!

Utfordring akseptert - og herved sendt ut. Anyone?

På nettavisene viser de nå bilder av store mager som blir målt med stramme målebånd. Folk ler og folk griner av hvor koronafeite vi er blitt. Vinglassene bidrar selvsagt til magemålet. Ingen tvil om det.

Selv foretrekker jeg å kalle det «koronalubben» - syns det er et mer sjarmerende ord. 

Når karantener og hjemmejobbing med masete unger og lockdown en gang er over og avblåst, skal vi alle gå til gjenbruksstasjonen og pælme glass. 

For hver tomme vinflaske vi knuser i kontaineren blir blodtrykket lavere. Håpet og gleden øker. Glemt er sommerkropp 2020. Måtte det hølje..…ehh..måtte solen skinne og alt bare bli BRA igjen.