Hvis noen tror at husvask eller annet husarbeid er tanketomme aktiviteter – tro om igjen!
Diskusjonen går nå igjen om det er politisk korrekt å ha vaskehjelp, og om det er skikkelig høyverdig arbeid, utløst av Klassekampens vaskemiss denne uken. Utrolig klumsete å skrive at lederne for landets ledende tenketanker får tid til å tenke fordi de har vaskehjelp.
Eller gjorde de det med vilje? Jeg lurer på når de skal slå opp tilsvarende for menn. For renholdsansvar ligger på dem også, gjør det ikke? Michael Tetzschner og Aslak Sira Myhre?
Det gjør meg glad at det skaper engasjement rundt meg.
Selv påstår jeg at det er når jeg vasker at jeg tenker best. Dessverre vasker jeg ikke ofte og nok, selv om jeg (eller mer korrekt: vi) ikke har vaskehjelp. Men det jeg tenker om vasking kommer ikke skikkelig frem i diskusjonen. Derfor en liten historie:
For mange år siden jobbet jeg som frivillig på backpackersenter i Hong Kong. All fritid ble benyttet til å reise, særlig i Kina. For å kunne reise dit måtte jeg søke visum, og det kunne enklest ordnes ved personlig oppmøte hos kinesiske visummyndigheter.
På visumskjemaet måtte jeg skrive hva jeg jobbet med. Mannen bak skranken forstod ikke hva ”frivillig” betydde, så jeg måtte forklare i detalj hva arbeidet mitt bestod av. – Jeg vasker, lager mat, rydder, handler inn, rer opp senger og så videre, ramset jeg opp.
Jeg kunne bokstavelig talt se lyspæren blinke over hodet på ham da han lettet forstod. – Ah, you are housewife, write housewife sa han. Så jeg skrev husmor/kone og visumet ble stemplet ut.
Denne episoden har jeg ledd mye av, men har også gitt meg mange anledninger til refleksjon over det å gjøre husarbeid. Jeg skal ikke påstå at jeg elsker å vaske hus, men en ting er sikkert – jeg tenker godt når jeg går i gang.
Å tørke støv, gjøre rent og å jobbe fysisk er fullstendig undervurdert her i landet. Det er helt feil å se på dette som ”tomt” arbeid. Det er uvitende og arrogant å si det. Å gjøre skikkelig rent er vanskelig og hardt.
Alle som noen gang har forsøkt vet at svetten fort siler når man skal ned på kne for å skrubbe et bad eller strekke seg for å nå skitt som ligger vanskelig til.
Å gjøre skikkelig rent hjemme hos meg selv får meg til å sende varme tanker til de som har lønnet arbeid som renholdere. Det fyller meg med ydmykhet og får meg til å rote og skitne mindre.
Å gjøre rent er et arbeid som aldri tar slutt. For så snart det er gjort må man gå i gang igjen. Renholdets runddans er livet selv i et nøtteskall og ingen av oss klarer oss uten. Vil du bo i et hus, må du vaske – eller få hjelp til det.
Samtidig – mens jeg (for sjelden) er i gang vandrer tankene fritt. Å gjøre rent er et velkomment friminutt for min mentale kvern. Jeg tenker på alt og intet og merker at hodet blir kreativt og at tiden flyr.
Noen vasketanker handler om materialisme. Trenger jeg alt dette og hvorfor har jeg skaffet meg dette? Vasketanker er kreative løsninger som dukker opp på problemer som har ligget uløst. Vasketanker er uventede ideer.
Jeg påstår ikke at folk skal vaske for å tenke og å være kreative, det jeg påstår er at vasking er fylt av tanker og meditasjoner mens huset blir rent. Det er verdifulle ting, tenker jeg.
