Vi skulle vært et annet sted

Denne sommeren er ikke den vi ønsket oss. Men kanskje den er på vei til å bli akkurat det vi trenger?

En sommer som gjør noe med oss på måter vi ikke hadde sett for oss eller tenkt.

De fleste av oss skulle på ferie et annet sted enn der vi nå er. Og i stedet for å rusle på strender i garantert sol og varme er vi prisgitt norsk sommer. Vi må forsøke å sette pris på 18 gode grader i stedet for 28. Eller mer rundt 10 grader da. De fleste dagene.

For meg har denne sommeren til nå budt på flere overraskelser. 

Den første og litt kjipe var jo at feriebudsjettet på mange måter sitter fast hos SAS og andre reiseoperatører. Får jeg noe tilbake før jul tro? Jeg krysser fingrene for at både reiseforsikring og billettrefusjoner kommer etter hvert.

Den andre var å akseptere norsk sommer og gjøre den mentalt attraktiv.

Jeg er der nå. Nyter de små tingene; flere netter i god seng hjemme. Å gjøre ferdig et strikketøy som har ligget der lenge. Trø barbeint ut på solvarme terrasseheller med kaffekoppen i hånden. Ta i mot de solstrålene som kommer. Være glad for det. Sånne ting.

Den tredje var en helt spesiell og uventet overraskelse. Selve den norske sommeren!

Den er undervurdert! Og nå er jeg i den hele tiden! Den norske sommeren er ren, forfriskende og er fylt av et arsenal av gode minner, som kommer flytende til meg på nostalgiske duftbølger. Som lukten og smaken av jordbær, rett fra åkeren som jeg har plukket på bildet du ser i bloggposten.

Årets sommer har gitt meg ro og gjort meg mottakelig for disse gavene.

En duftbølge kom med frisk sjøluft mikset med litt granduft, nyslått gress og minner om en gang jeg gikk barbeint over et nyslått jorde. De stikkende halmstubbene gjorde turen smertefull og samtidig deilig en het sommerdag da jeg var 6-7 år. 

Snarveien over jordet har jeg med meg, og det er fint å filosofere over snarveiers dilemmaer og prisen man må betale for å komme frem fortere.

Et besøk i en gammel sjøbod sendte meg på en duftreise tilbake til sommerlivet på gården der min far vokste opp, ytterst i havgapet.

Lukten av sjø, salt og tørket fisk sitter i vegger og bjelker, og forteller mange viktige historier. Om matauk, konservering, tradisjonsmat og handel. Saltet og tørket fisk var også lukten av penger i gamle dager.

Denne sommeren har jeg hørt gjøken. Jeg har sett den. Jeg har tenkt på gjøkelivet. Hvordan det er for et gjøkebarn å bli levert til en annen familie, som må ta den inn som sin egen. Det er ikke lett for noen av dem, men jeg regner med begge parter forsøker å gjøre det beste ut av det.

Den norske sommeren har fått meg til å ta ting roligere. Til å stoppe opp. Tiden går litt saktere. Jeg tror jeg tenker litt mer denne sommeren.

Alle de gode luktene jeg har åpnet opp for og de sanselige minnene får meg roligere og mer takknemlig. Mens uro, utrygghet og kaos er der ute, har vi det så utrolig godt her. 

Alt er liksom på plass, selv om det butter i mot både her og der. Å ha Norge som sommerferieland får meg til å sette enda mer pris på hvor utrolig heldig jeg er som får bo akkurat her. Det er et så stort privilegium.