Jeg kjenner noen som har slanket seg hele livet. Skulle tro de var perfekt tynne nå. Men nei. Så kjenner jeg noen som drømmer om å reise verden rundt. Og hvor befinner de seg? Hjemme.
Ofte tenker jeg på hvorfor det er sånn. At vi vil noe og jobber mot det, men kommer ikke av flekken. Er det en livsløgn? Hvorfor skjer det ikke noe? Min teori er at vi ikke alltid forstår eller virkelig vil innse hva vi må ofre av tid og innsats for å få resultater.
Så har du andre folk. Kolleger fra starten i arbeidslivet for eksempel. De hadde tidlig klare ambisjoner og jobbet knallhardt. De ville opp og frem. Og hvor er de nå? På stjernehimmelen.
Noen av dem har fantastiske karrierer. Er ledestjerner i sine felt og beundret av mange. Og det er vel fortjent. De har utfordret seg selv og helt sikkert kastet seg langt utenfor komfortsonen.
Og hva er forskjellen på de som drømmer om hårete mål og de som lever ut hårete mål? Ganske mye. Forutsetninger og ambisjoner er kanskje grunnleggende like, men de som når langt har forstått én viktig ting.
Ingenting kommer av seg selv. Du må jobbe hardt og du må ofre en del. Hvis du virkelig vil få til noe må du faktisk ofre mye annet. For hvis du virkelig vil er det ingen snarvei. Å skape resultater tar tid.
For noen år tilbake reiste jeg mye. Noen av vennene mine kunne ikke fatte hvordan jeg hadde råd til det. Forklaringen var at jeg ofret en del. Knallhard sparing og null shopping fylte reisekontoen.
En venninne av meg er foreleser, foredragsholder og direktør i et selskap. Hennes venner og bekjente kommenterer dette. De kan si at hun er heldig som får det til. Slike kommentarer fnyser hun av. Hun vet at det krever MYE hardt arbeid å få til det hun gjør.
Inni meg har jeg en morsom bok som jeg har lyst til å skrive. I tankene mine koser jeg meg stadig med å lage nye kapitler, morsomme historier og finner eksperter som jeg vil intervjue til boken. Og hvor langt har jeg kommet? Ingen steds.
Jeg er ikke klar for å ofre all tiden som skal til. Kanskje blir jeg klar om en stund, kanskje forblir det morsomt tankespinn.
Vi må faktisk ofre ting. Vi kan ikke få alt. Så jeg velger så godt jeg kan, men klarer det ikke alltid. Min prioritering er familie, jobb, trening og venner. Så får alt det andre komme i tillegg om det skulle passe sånn.
Hvis du føler at du ikke får gjort det du vil, ikke får følge drømmen eller ikke er kommet på ditt rette nivå, spør deg selv om hva du vil ofre. Er du klar for vanskelige valg og ganske mye hard jobbing?
Det er ikke feil å leve livet i komfortsonen. Men vær klar over at de som henger foran oss som lysende eksempler og inspirerende ledestjerner alle har gjort tøffe valg og jobbet knallhardt for å være der de er. De har ofret mye her i livet.
